Jan Høiberg: Opptakskrav til besvær

Opptakskrav til besvær

Jan Høiberg
Dekan ved Avdeling for Informasjonsteknologi, Høgskolen i Østfold

Fra og med høsten 2005 gjelder nye og strengere krav for opptak til IT-studier i Norge. For å kunne begynne på lavere grads studier i informatikk må søkerne nå ha en bakgrunn som tilsvarer minst 2 års undervisning i matematikk fra videregående skole, mens det tidligere var tilstrekkelig med generell studiekompetanse. I denne artikkelen påpekes det at innføring av nytt opptakskrav for IT-fag skjer på et særs uheldig tidspunkt, spesielt for de mindre, regionale lærestedene som i flere år har slitt med dårlige søkertall. Det argumenteres for at innføringen av nye opptakskrav bør utsettes og utredes bedre. Samtidig stilles det kritiske spørsmål til behandlingen av saken i departement og nasjonale faginstanser.

Bakgrunn

I "Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar", fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 14. november 2002 , innføres det i § 8, bokstav c), punkt 1, krav om spesiell studiekompetanse for opptak til informatikkutdanning. Forskriften innebærer at det fra og med opptak til studieåret 2005-2006 ikke lenger er tilstrekkelig med generell studiekompetanse. Søkerne må da ha en bakgrunn i matematikk tilsvarende 2MX/ 2MY/ 3MZ for å kunne tas opp til studier i informatikk. Forskriften innfører også tilsvarende opptakskrav for studier i bl.a. natur- og miljøfag og realfag generelt. Tanken bak er at man ønsker studier med høyere faglig kvalitet, og at færre elever i videregående skole skal velge bort matematikken i andre og tredje klasse.

Forskriften var på høring sommeren 2002 og fikk da ingen entydig tilslutning fra de nasjonale fagmiljøene. En bør merke seg at det ikke er noen faglig uenighet i spørsmålet om nødvendigheten av 2MX eller tilsvarende bakgrunn i matematikk for å få godt utbytte av IT-studier. De fleste studiene har allerede egne forkurs i matematikk for studenter uten spesiell studiekompetanse. Dette er ordninger som i mange år har fungert utmerket, f.eks. ved Høgskolen i Østfold (HiØ) der vi har hatt tilbud om ekstra undervisning i matematikk for informatikkstudentene siden 80-tallet. Departementets forskrift innebærer at studentene nå selv må skaffe seg den matematikken som de tidligere kunne få av lærestedet i form av ekstra undervisning, før de kan søke opptak til IT-studier.

Iverksettelse på verst mulig tidspunkt

Situasjonen for de aller fleste IT-studiene i landet har forverret seg vesentlig siden forskriften var på høring. En innføring av skjerpede opptakskrav fra 2005 vil etter vår mening være særdeles uheldig. De viktigste årsakene til dette er:

Søkningen til alle datafaglige studier i Norge har vært i fritt fall siden 2001. Det er nå svært mange bachelorstudier, spesielt utenfor de store byene, som har et alarmerende høyt antall ledige studieplasser. Samtidig signaliserer bransjen at det p.t. utdannes for få IT-folk i Norge (se f.eks. intervju med leder for Abelia, Paul Chaffey, i tidsskriftet Computerworld 16.08.2004).
Det er ingen tegn til at de skjerpede opptakskravene, som ble vedtatt allerede i 2002, har ført til noen signifikant økning i antall elever i videregående skole som tar mer enn ett år med matematikk. I følge bl.a. fylkeskommunene Finnmark og Østfold er det tvert i mot for tiden en nedgang i antall elever som får både generell og spesiell studiekompetanse, fordi de yrkesfaglige linjene øker i popularitet.
I henhold til undersøkelser vi har foretatt blant våre egne studenter, er det de siste årene bare rundt 25% av begynnerstudentene i informatikk som oppfyller de nye kravene til studiekompetanse. Vi står med andre ord overfor en dramatisk reduksjon i antall potensielle søkere fra 2004 til 2005. Flere læresteder kan risikere å måtte stenge for opptak neste høst, hvis søkertallene blir for lave. Dette gjelder forøvrig ikke bare informatikk, men også andre studier som forskriften omhandler, bl.a. bachelorprogrammene ved Norges Landbrukshøgskole.
Den økende vekten på produksjon av studiepoeng i tildeling av midler til høyere utdanning kan på sikt medføre store problemer med å opprettholde fagmiljøene i IT på de regionale høgskolene, hvis ikke studentrekrutteringen bedres.

Kanskje noen også har hatt et ønske om "en opprydding" blant regionale norske IT-læresteder, som grodde opp mange steder på 90-tallet? I så fall er man godt på vei til å lykkes.

En forskrift som virker mot sin hensikt

Strengere opptakskrav skal gi bedre faglig kvalitet i informatikkstudiene, noe som unektelig er en god ting. Noen av oss, både i utdanningssektoren og i næringslivet som sysselsetter IT-kandidatene, mener at studiene holder svært god kvalitet allerede. Men de kan selvfølgelig bli bedre.

Et problem med det nye opptakskravet, i tillegg til at regionale læresteder mister studenter og tappes for ressurser, er at det ser ut til å medføre en redusert kvalitet i utdanningene og en utvanning av det informatikkfaget som man ønsker å styrke.

Noen eksempler på dette er:

Mange læresteder (f.eks. høgskolene i Vestfold, Østfold og Hedmark) som tidligere drev med "rene" IT-utdanninger, starter nå opp nye, tverrfaglige studier der IT kombineres med andre fag. Disse studiene inneholder mindre enn 50% informatikk- og realfag, og vil derfor fortsatt være åpne for utdanningssøkere med kun generell studiekompetanse. Det synes klart at innføringen av disse "informatikk light" studiene delvis er motivert av ønsket fra lærestedene om å ha nok studenter til å kunne "overleve" også etter høsten 2005. Dette er ikke ment som noen kritikk av faglig innhold eller behov for slike studier. Men en nedprioritering av informatikken til fordel for tverrfaglighet var vel ikke akkurat det man ønsket å oppnå med forskriften?
Som et svar på problemene med rekruttering av studenter til informatikk og andre studier, har lærestedene annonsert nye tiltak for selv å gi studentene nødvendig bakgrunn i matematikk. Bl.a har Høgskolen i Agder vedtatt å starte et grunnstudium der studentene får studiepoeng for å lese realfag fra videregående skole(!), mens Landbrukshøgskolen setter i gang et "forberedelsesår" med undervisning både på videregående nivå og universitetsnivå. Ved NITH, HiØ og andre steder settes det i gang kurstilbud i matematikk for potensielle søkere til informatikk. Forskriften medfører altså i sum en betydelig økning i ressursene som brukes i høyere utdanning for å lære studentene pensum fra videregående skole. Om dette er en kvalitetsheving kan diskuteres.
Studenter som pga. det nye opptakskravet velger tverrfaglige studier i stedet for informatikk, vil ikke være kvalifisert til å gå videre på masterstudier i informatikk. I løpet av noen år kan vi derfor risikere en dramatisk reduksjon av antall søkere til høyere grads IT-utdanning, noe som igjen vil få konsekvenser for rekruttering til doktorgradsstudier og forskerutdanning.

Man kan selvfølgelig håpe på at den generelle oppgangen i IT-bransjen, samt en økt bevissthet blant ungdommen om nytten av matematikk og realfag, atter vil lede store flokker av utdanningssøkere til informatikkfaget. Foreløpig er det dessverre ikke mye som tyder på at så er tilfelle.

Uryddig saksbehandling fra sentralt hold

UFD og Universitets- og høgskolerådet (UHR) har dessverre ikke håndtert innføringen av de nye opptakskravene spesielt godt. Noen eksempler på dette er gitt nedenfor.

Mangelfull utredning av konsekvenser

I vedlegg til Kgl. res. fra Arbeids- og administrasjonsdept. av 18. februar 2000 (Utredningsinstruksen) heter det i kapittel 2 (Konsekvensutredning - plikt og innhold): "Hver sak skal inneholde en konsekvensutredning som skal bestå av analyse og vurdering av antatt vesentlige konsekvenser av den beslutning som foreslås truffet."

I forbindelse med innføring av karakterkrav for opptak til lærerutdanning, er Utredningsinstruksen i hvert fall delvis fulgt. Det foreligger her data fra Samordnet opptak om hva ulike krav vil kunne bety for studentrekrutteringen til de forskjellige lærerskolene. Vi kan ikke se at det er gjort noen slik konsekvensutredning i forbindelse med innføring av spesielle opptakskrav for informatikkstudier, hverken mht. til konsekvenser for lærestedene, for IT-bransjen eller for nasjonale kompetansebehov.

Dette er alvorlig: Man er her i ferd med å innføre en forskrift som kan medføre rasering av regionale fagmiljøer, uten at en påkrevet konsekvensutredning ser ut til å være gjennomført. Saken har heller ikke vært gjennom noen reell drøfting i UHRs nasjonale fagråd for informatikk.

UFDs forskjellsbehandling av teknologistudier

Avdeling for IT ved HiØ søkte i vår departementet om etablering av en forkursordning, der vi ønsker å fortsette å ta opp studenter uten spesiell studiekompetanse og gi dem et obligatorisk forkurs i matematikk i første semester. Departementet har signalisert at søknaden vil bli avslått, uten noen annen begrunnelse enn at vi må forholde oss til den nye opptaksforskriften. Søknader om opprettelse av tilsvarende ordninger ved andre læresteder har også blitt avslått av UFD.

Dette finner vi noe merkelig, sett i lys av at ingeniør- og maritime utdanninger allerede har etablert tilsvarende ordninger. Søkere til bachelorstudier i ingeniørfag som mangler spesiell studiekompetanse, kan i dag tas opp til såkalte tre-semester ordninger (TRES), der de skaffer seg studiekompetanse tilsvarende 3MX/3FY mens de samtidig tar full høyere grads utdanning. Det virker urimelig å behandle opptak til studier i informatikk anderledes enn f.eks. elektro- og maskin- og dataingeniørfag.

På bakgrunn av de mange henvendelsene fra lærestedene om forkursordninger/ unntak fra opptakskrav, sendte UFD den 10.12.2004 et brev til alle universiteter og høgskoler, der det på nytt slås fast at det ikke er aktuelt å utvide TRES-ordningen til å omfatte flere utdanninger. Det gis heller ikke her noen faglig eller politisk begrunnelse for denne avgjørelsen.

Høgskolerådet taler med to tunger

I september 2004 sendte HiØ et brev til UHR på vegne av høgskolesektoren, der vi påpekte at det nye opptakskravet til informatikk kan medføre total svikt i rekrutteringen til grunnstudiene i 2005. Vi uttrykte i brevet vår bekymring for de alvorlige konsekvensene dette kan få for de regionale IT-miljøene, og ba rådet om å ta opp saken med departementet. I svaret fra UHR, pr. e-post datert 24.09.2004 som også gikk til høgskolene i Nord- og Sør-Trøndelag i , skrives det bl.a.:

Som dere vet behandlet arbeidsutvalget i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning saken vedrørende nye opptaks krav til informatikk i dag. Arbeidsutvalget ser saken i sammenheng med den totale rekrutteringssituasjonen til de teknologiske fagene. Arbeidsutvalget vil be om å få et møte med UFD angående rekruttering, helst med statssekretær Haugstad i løpet av november. Når det gjelder informatikk spesielt vil de be om to ting:
1. Utsettelse av innføringen av nye opptakskrav (i hvert fall ett år).
2.. At innføringen av skjerpede opptakskrav konsekvensutredes.

Dette svaret ga oss håp om at det faktisk var mulig å få sentrale myndigheter til å tenke seg om en gang til. Inntil vi mottok et nytt brev fra UHR, datert 03.11.2004, der det heter at:

Informatikkutdanningene må belage seg på at de skjerpede opptakskravene til informatikk f.o.m. høsten 2005 blir opprettholdt.

Begrunnelsen for å snu i denne saken finner UHR i et vedtak fra arbeidsutvalget i Det nasjonale fakultetsmøte for realfag, datert 24.09.2004, som lyder:

Nasjonalt fakultetsmøte for realfag støtter ikke forslaget om at opptakskravet 2MX i matematikk ikke skal omfatte opptak til informatikk-studier i høgskolesektoren.

Fakultetsmøtet for realfag, som er sterkt dominert av de store lærestedene, sier altså at de er i mot at "opptakskravet 2MX i matematikk ikke skal omfatte... høgskolesektoren". Men det er ikke det vi ber om -- vi er enige i at studentene skal gis tilstrekkelig bakgrunn i matematikk. Vårt ønske er at man gir oss en mulighet til å håndtere matematikk-kravet uten at vi risikerer kollaps i studentrekrutteringen. Fakultetsmøtets (og UHRs) ignorering av de egentlige argumentene fra høgskolene for utsettelse og utredning av forskriften, virker arrogant overfor regionale læresteder og fagmiljøer som risikerer eksistensielle problemer.

Det skal dog legges til at UFD tar tak i denne problematikken i sitt brev av 10.12.2004 til lærestedene om forkurs og innføring av nye opptakskrav. Det skrives her at:

Det kan komme noen vanskelige år med dårligere rekrutteringsgrunnlag for disse studiene, men det er viktig at institusjonene ikke bygger ned kompetansen og fagmiljøene i denne perioden. Blant annet den siste PISA-undersøkelsen viser at Norge må styrke disse fagene betydelig i årene fremover. En eventuell periode med dårligere studentrekruttering ved universitetene og høgskolene må derimot benyttes til å heve kvaliteten på egne ansatte gjennom økt forskning og doktorgradsutdanning.

Hvem som skal betale for dette, sies det foreløpig ingenting om. Men hvis lærestedene skal drive kompetanseheving og forskning i stedetfor å produsere studiepoeng, må driften finansieres på annet vis enn i dag.

For ordens skyld: Vi respekterer og overholder selvfølgelig de regler og forskrifter som kommer fra styrende og bevilgende myndigheter, uansett om vi mener de er gode eller ikke. Og det ser dessverre nå ut til at IT-utdanningene må belage seg på å leve med nye opptakskrav, sterkt reduserte studentkull og lukking av enkelte studier neste år. Så får vi håpe at UHR og departementet åpner for en ny diskusjon når søkertallene til informatikk foreligger i mai 2005.